Det skjer av og til ting rundt oss som gjør at ordene våre ikke strekker helt til. Vi føler andres smerte, ser andres fortvilelse og opplever det å være tilskuer som vondt fordi det ikke er så mye vi kan gjøre.
En klem kan hjelpe. En sms. Et hjerte på en Facebook status. Men så er det de gangene en virkelig har et behov om å gå dypere. Når du vet fordi du har vært der selv. Når du vet fordi du er der selv. Når du vet, så altfor godt at kneika de må gå, er brattere enn brattest og styrken knapt holder dem oppreist.
Jeg har vært der. I halvveis knestående på vei opp et stup med følelsen av fritt fall ned. Så sliten og knekt at det å sovne om kvelden er smertefullt fordi neste dag ikke ser ut til å inneholde noen lysglimt.
Kort-kolleksjonen som snart kommer er laget fordi jeg vet. Jeg kan fortvilelse og følelsen av håpløshet. Og jeg kan tårer på puta. Jeg vet også at ord er vanskelige. Både for en selv, midt oppi det, og for de rundt.
Kortene er fra mitt hjerte til ditt hjerte. Og kanskje fra ditt hjerte til en annens hjerte. Ordene på kortene sier mye mer enn antallet bokstaver. De rommer omtanke, de rommer kjærlighet og de rommer et ønske om å fortelle "JEG VET. JEG SER DEG. JEG FØLER DEG."
Jeg håper du vil ta kolleksjonen godt imot. Og jeg håper kortene kan finne veien til sjeler med hjerter som trenger å vite at noen vet, at noen ser og at noen føler. Jeg håper de kan være et lysglimt i mørket for den som knapt klarer å puste.
Jeg vet. Jeg ser. Jeg føler.
Kortene går rett på sak. De er ærlige om livet. De kommer utover høsten.